et faktum

tilstanden er et faktum, jeg -er- forelska..

jeg liker egentlig ikke denne følelsen, ikke fordi den ikke er god, men fordi jeg er så altfor sikker på at det ikke kommer til å vare..

gode ting varer sjelden :(

dum, dummere, dummest!!

ikke bare har jeg klart å bli glad i fyren, nå er han faktisk kjæresten min :s

holy christ!!

..

hva gjør man når man veit at man har driti seg skikkelig ut?

jeg merker at han betyr ganske mye for meg, jeg kjenner han jo nesten ikke..
det er ikke mer enn en måned siden vi treftes første gangen..

vi har treftes ofte, men alikevel, hva faen!?!

jeg veit ikke hva jeg skal gjøre, jeg begynte faktisk å gråte når han blei irritert på mine idiotiske tanker.. min idiotiske måte å oppføre meg på..
det at jeg er så forbanna feig at jeg tar opp alvorlige ting på msn(?!)
jeg begynte seriøst å gråte, og jeg blei redd for å "miste" han..

jeg skjønner det ikke..
det er ikke en forelskelse, jeg er blitt glad i han, men det er ikke en forelskelse..

han er kommet så sinnsykt tett innpå meg, jeg skjønner ikke hvordan han har klart det, eller hvordan jeg kan ha tillatt det..

jeg var jo så klar fra starten av, dette er -kun- sex, det er ikke noe mer..
det kan aldri bli noe forhold utav det, det kan ikke bli noe mer enn rein sex..

jeg skjønner ikke hva som skjedde.. :s

han kom under huden på meg, og nå er jeg sårbar og åpen..
han har all makt, all makt til å såre meg, all makt til å skade meg om han vil..

jeg er hjelpesløs og blottlagt.. IGJEN..

Shit!!

den ubetalte hora har gått hen å blitt glad i en fyr :s

hva faen gjør jeg nå?

jeg kjenner han egentlig ikke.. bare litt..
sexen er ok, men jeg gjør det mest for han..
men det veit ikke han da..
han veit ikke at hver gang han gir meg en orgasme så gjør det vondt i sjela..

ikke kan jeg si det heller..

hva pokker gjør jeg nå?

CRAP!!!

altså, jeg har en greie med at jeg er damaged goods, på grunn av noen overgrep..
med damaged goods mener jeg at jeg er skada, jeg er for alltid merka på en negativ måte..

i forbindelse med dette så føler jeg ofte, nesten hele tiden, at jeg "er til for den andre"..
om den andre vil, så -skal- også jeg..
da -skal- jeg stille meg til disposisjon for han, eller henne.. alt ettersom..

i bunn og grunn er jeg ei ubetalt hore..