mindre verdt..|

jeg har en konstant følelse av at jeg er mindre verdt, at jeg ikke fortjener å føle glede, omsorg, lykke.. alle de gode følelsene..

jeg har, i så utrolig mange år, følt det sånn..

jeg har latt folk bruke meg..
jeg har, hver eneste gang, funnet meg i hvordan de behandler meg..

jeg finner meg i det meste, jeg finner meg i det at gutter bruker og kaster meg..
det er greit, det er jo bare meg..
jeg fortjener ikke bedre..

det er det jeg tenker..

eller så tenker jeg det at det er en grunn til at de behandler meg sånn, at det er noe jeg har gjort som har ført til det.. at jeg fortjener akkurat det jeg får..

at jeg nærmest ber om det.... det er jeg sikker på..

jeg er sikker på at det er min egen skyld at det skjer, at det er min egen skyld, og at jeg fortjener det..

jeg fortjener det jeg får..

nå har jeg en fyr, eller har og har.. jeg har han jo ikke.. men ja.. dere skjønner..
vi hadde noe fint, casual sex, et vennskap.. og det var det..
no strings..

nå svarer han meg ikke..
jeg lot det bli noe følelser.. jeg likte han bedre enn jeg burde.. jeg skulle ikke latt meg bli involvert..
uansett..

jeg fortjener det han gjør med meg, det er jo tross alt bare meg.. det er jo ikke noe stress liksom..
det er jo bare meg..
jeg lager også unnskyldninger for han..
jeg sier det hele tiden, det er nok en grunn til at han ikke svarte.. kanskje han bare skulle logge av?
kanskje jeg er kommet for nær?
kanskje jeg rett go slett bare skal la han komme til meg..

det er jo det det handler om..
han kan bruke meg til hva som helst..

jeg bryr meg ikke..
det er jo -bare- meg..

det er det jeg er til for..
brukes..

jeg er damaged goods..
jeg kan aldri bli bra nok..

det er dette jeg sier til meg sjøl hele tiden..
jeg klarer ikke å se at jeg er verdt noe..

hvorfor skal liksom jeg være verdt noe?

noe syyykt dumt..

jeg har gjort noe så dumt som å lyve, virkelig lyve til en god kompis, en jeg kan snakke med om det meste..
jeg sa at alt var så mye bedre, at jeg var så mye bedre..

det er jo ikke sant :(
jeg var inne i en god periode, en veldig god periode..
men nå er jeg nede igjen..

jeg har mista troa på meg sjøl, og jeg har mista troa på livet..
troa på det at det er mulig å bli frisk.. eller, kanskje ikke frisk, men at det går an å leve med arrene, tankene, følelsene og alt det vonde..

jeg klarer ikke å tro på at noen liker meg, at de er med meg fordi de syns jeg er hyggelig eller at de er vennene mine..
det -må- ligge noe mer bak..
de -må- ha en skjult agenda, en grunn til det..

jeg klarer ikke å tro på at det at jeg er meg, er grunn god nok..

jeg har alltid vært på vakt for andre mennesker, helt siden jeg var liten og opplevde diverse..

noe av grunnen til at jeg har vondt for å tro at folk faktisk er glade i meg, eller liker å omgåes meg, er det at jeg opplevde at folk fant underholdning i det å late som om enkelte var interresert i meg, eller ville være venn med meg, for så å avsløre at alt var en ond spøk, en spøk for å underholde andre på min bekostning..

dette skjedde på barne- og ungdomsskola..
og det sitter i enda..

det sitter så ufattelig igjen..



det er kanskje noe av grunnen til at jeg løy for kompisen min også, fordi jeg er redd for å miste han om jeg detter tilbake nå..
jeg har kommet så langt, så veldig veldig langt, og han sier at han er så stolt av meg..

hva skjer om jeg detter igjen?
kanskje han ikke vil være her mer når jeg reiser meg igjen?

jeg er bare helt tom for gode idèer og rasjonell tankegang.. :(

I'm not insane, paranoia fucks with my mind..

jah.. så lenge varte det..

hvorfor er det alltid sånn at når man har det fint, og tror at alt er mye bedre, at man er kommet et godt skritt videre, at ting begynner å ordne seg, så får man et slag i trynet som ikke ligner noen ting, som virkelig fucker til alt, som bare sender en nedfor stupet i fritt fall..?

alle dissa løgnene, alle ryktene, teoriene og idiotiske mennesker som ikke klarer å tenke på seg sjøl istede for å blande seg i livene til andre..

jeg er så lei, jeg er så sykt lei..

hvorfor skal de alltid blande seg i livet mitt?

nå hadde jeg noe fint, jeg var delvis happy.. men så kommer dem og ødelegger..
slenger dritt, lager rykter og teorier..

WHY?!?!?!?

hvorfor ødelegge noe sånt?
jeg har da ikke gjort noe galt..
jeg har bare hatt det hyggelig..

jeg vil bare vekk, vekk, vekk, langt langt vekk!!!