oooh :D

jeg tror jeg har medvind :p

nå hadde jeg en fantastisk dag forrige uke, og helga uka jeg har bursdag så kommer han på besøk til meg :) det er jo bare supert :)

da slipper jeg så mye mas, samtidig som jeg får ha det koselig :D

og imorra skal jeg på kino med en god kompis :)
vi skal se "jenta som lekte med ilden", jeg hadde ikke sett "menn som hater kvinner" så den måtte jeg kjøpe idag og se, en god film, men fader, noen av scenene fikk det til å gå kaldt nedover ryggen min.. :s

jeg har iallefall en god periode, og det er deilig..
jeg ahr hatt noen sprekker, men alikevel.. det har ikke vært noe alvorlige skader, og jeg har fått i meg noe næring, så da er det jo ok :)

man kan jo ikke få i pose og sekk hele tiden :p

sommerfugler og frostne hender..

det er blitt høst, jeg får frostne hender, men jeg har sommerfugler og sommer i magen :)

jeg har snakket med en gutt/mann i 5-6 år, og forrige uke, i et anfall av galskap, så dro jeg på besøk til han..
jeg har aldri møtt han før, bare sett han på cam og på bilder, pratet med han på msn, sms og telefon..

jeg hadde sommerfugler i magen lenge før jeg dro, det er en kjøretur på omtrent halvannen time, og jeg dro ikke før halv ti..
jeg fant først ikke fram, men etter litt guiding av en taxisjåfør og sunn fornuft fant jeg fram til en butikk i bærheten av der han bor, så han kom meg i møte..

mens jeg sto å røyka og venta på han, så kriblet det ekstra i magen, hvordan ville han reagere, hva ville han si, hvordan ville han lukte, i det hele tatt, hvordan ville det bli..?

man gjør seg jo opp så mange meninger og følelser rundt mennesker man prater med, sjøl om man ikke treffe dem personlig..

men det var bedre enn jeg forestilte meg, det var fantastisk, helt utrolig godt å endelig kunne gi han en klem..

han klemte meg veldig lenge, og han sa at det var deilig å endelig få treffe meg..
jeg klarte ikke å si noe, jeg var bare så glad for å endelig treffe han..

vi kjørte så hjem til han, vi skulle jo egentlig se film, men det "kokte litt bort i krafta" :p
vi satt å snakka, og plutselig reiser han seg bare opp, kommer mot meg, og gir meg et skikkelig kyss, og sier at han ikke kunne vente lenger, at han bare -måtte- kysse meg, jeg blei helt starstruck, det var ikke det beste kysset, men det var så intenst, og så ekte..

han setter seg ved siden av meg, og vi kysser litt til før han sier at jeg er mye finere enn han hadde forestilt seg, og at han hadde hatt høye forhåpninger på grunn av bildene og camen.. men at de ikke viste hvor pen jeg egentlig er..
jeg satt der, stirra bare på han og klarte å stotre fram et "takk"..
jeg blei helt skjokkert..

aldri tidligere har noen oppført seg sånn ovenfor meg..
men det var en deilig følelse det ga..
klokka var mye, nærmere tolv på natta, men jeg var ikke trøtt, jeg følte meg egentlig rusa..

vi snakka og hørte på musikk, hadde det så sykt koselig, jeg visste at jeg måtte kjøre hjem i løpet av natta, men jeg ville ikke tenke på det..

etterhvert så førte det ene til det andre, og vi endte opp på soverommet hans, og jeg må ærlig si at, God damn!!, det er den beste sexen jeg noensinne har hatt..

klokka blei jo ganske mange, og jeg blei trøtt, så vi måtte koke kaffe, han sa at jeg -ikke- fikk lov å kjøre hjem før jeg hadde drukket to kopper..
etter jeg hadde drukekt en kopp kaffe og vi hadde snakka litt mer, så tar han tak i meg og sier at han -må- ha meg en gang til før jeg drar..

det var som i filmene, dels romantisk og dels heftig.. helt fantastisk..

jeg drakk en kopp kaffe til, og plutselig var klokka kvart over fire på natta..
jeg måtte dra, men jeg ville ikke, og han ville heller ikke at jeg skulle dra..
men jeg måtte, og han måtte legge seg, han skulle jo tross alt opp klokka 8..
huff, jeg fikk så dårlig samvittighet, jeg trodde ikk han begynte på jobb før 16, men det var 10 denne dagen.. hadde jeg visst det på forhånd hadde jeg jo aldri dratt så seint, da hadde jeg venta til dagen etter.. eller dagen etter det igjen.. man han sa at jeg ikke skulle tenke på det, at det var verdt det..

jeg veit ikke hva det var, men det var noe helt spesielt..
altså, han er ikke en fyr jeg vil bli sammen med, jeg kunne aldri hatt et forhold med denne fyren.. det er vennskap og evt. seksuelt, ikke noe mer..
han bor for langt unna, og vi passer ikke sammen som et par..
men vi klikker på alle andre punkt..

jeg gleder meg til å se han igjen, og håper det ikke blir så lenge til.. det ville vært fantastisk..
jeg har et håp om at han kommer hit en gang rundt bursdagen min..
det ville vært perfekt, da har jeg en unnskyldning til å la være å feire, samtidig som jeg ikke er aleine..

jeg er glad i vennene mine, jeg er glad i familien min, men jeg skal ikke feire bursdag med familien, det har jeg ikke gjort siden jeg flytta hjemmefra.. og jeg har ikke tenkt å reise så langt for å gjøre det i år.. og jeg orker ikke alt styret og alle minnene fra eksen i år også.. jeg vil ha en rolig, helt normal dag.. og aller helst, vil jeg tilbringe den med denne fyren, bare oss to..
da slipper jeg mas, teite tanker og alt stress..

det er blitt høst, jeg får frostne hender, men jeg har sommerfugler og sommer i magen :)

GO FUCK YOURSELF!!!

hva faen er det med folk?

hvem er det som er så fjerne i hodet at de sletter ei de karakteriserer som bestevenninne av den enkle grunn at ho har gitt forloveden hennes en klem på by'n? når klemmen faktisk var inne på et utested, og av den enkle grunn at det var den letteste måten å spørre hvor venninna mi, altså dama til denna gubben var hen?

jeg er så forbanna lei av mennesker som utagerer, tror på rykter, sletter og blir sinte, lar være å ta kontakt og lignende på grunn av små bagateller..
hvorfor i helvete må de holde liv i ryktene istede for å bare spørre meg rett ut..?

eventuelt, hva er det som gjør at enkelte stoler blindt på meg, mens andre mistror meg for den minste ting?

jeg har rydda opp litt nå..
enkelte er ute for godt, andre er på prøve..
mens noen få, de er der på ordentlig, og jeg er så glad i dem <3

jeg har en liten, men god vennekrets, og nen gooode venner utenom, men som vanlig, så skorter det på jenter..
av en eller anna grunn så passer jeg svært så dårlig sammen med jenter, det blir alltid bråk..

jeg trives med kompisene mine, og jeg elsker dem virkelig, de er herlige, og det oppstår aldri sånt tull som med jenter :)

hvorfor er jeg ikke sterk nok?

jeg har noen venner, om jeg kan kalle dem det, som til stadighet hugger meg i ryggen..

hvorfor er jeg ikk sterk nok til å kutte dem ut, og heller konsentrere meg om de som faktisk er her?

nå er det ei som virkelig har gjort det store..
eller, det er ikke noe å snakke om nå lenger egentlig, for det er oppe og avgjort..
jeg har forklart den personen det gikk utover hva som er fakta og hva som er oppspinn..
men det gnager alikevel at jeg lar henne gjøre dette, uten at jeg tar henne for det..

jeg burde kjørt ut til henne og bedt henne holde den stygge kjeften sin lukka..
men om jeg gjør det, så går det ikke bare utover meg, da går det utover andre også..
i tillegg til at det kan bli utrolig stygt..
siden jeg har vært dum nok til å være venn med henne lenge, og ho veit mye om meg..
mye mer enn noen burde vite egentlig..

så, om jeg kutter henne, så kommer ryktene til å svirre..
ikke for det, det er nok rykter om meg fra før..
men sånn som det er nå, så er det bare 10 prosent av dem som har rot i virkeligheten..
resten er reint oppspinn.. og tatt helt ut av kontekst..

det er som når det står før eller etter filmer som er basert på en sann historie..
"kunstneriske friheter", bortsett fra at i dette tilfelle, så er mesteparten "kunstneriske friheter"..

jeg er så lei, jeg er lei av at mennesker ikke klarer å holde munnen lukket, lei av at jeg ikke kan stole på noen..
lei av at jeg har ødelagt så mye for meg sjøl at jeg må avkrefte rykter hele tiden..
at jeg har ødelagt så mye at alle disse ryktene eksisterer..

jeg har blitt sterk, jeg har klart å ta ryktene på strak arm, eller iallefall til en viss grad..
jeg er blitt så sterk at jeg sier ifra til de som er nær meg, de jeg bryr meg mest om, hvordan det er, noe av fortiden min, ikke fordi jeg vil bli tatt hensyn til, men for at de skal være forberedt..
og jeg sier ifra om jeg får snusen i at noen har vært ute å slengt med leppa.. da sier jeg hvordan ting ligger an, men jeg klarer ikke å ta det med de som sprer ryktene, de som ikke klarer å holde kjeft..

så utrolig mye hadde vært gjort om jeg tok det med dem, og ba dem pelle seg til hælvete med en gang.. men akkurat det klarer jeg ikke..

jeg er redd for at det vil gi dem utrolig mye makt..
at de skal skjønne at det går inn på meg.. for det gjør det jo..
noe så til de grader også..

jeg føler meg bare så utrolig svak, for jeg klarer ikke å gjøre noe med det som er problemet, bare bedrive "damage control".. men hvem veit hvor lenge det varer.. :s

pain..

det gjør vondt, det gjør veldig vondt..

det gjør vondt når jeg spiser, for da får jeg så dårlig samvittighet, og så får jeg dårlig samvittighet når jeg prøver å lette samvittigheten ved å spy..

men det gjør vondt å ikke spise også, da er det den fæle sultfølelsen, som samtidig er så deilig og berusende.. men det blir feil da også..

det gjør vondt å ha en spiseforstyrrelse..
men det gjør vondt å skulle kvitte seg med den også..

på samme måte som med selvskadingen, den er smertefull, samtidig som den er deilig..
og det er skremmende vondt å prøve å bli frisk..

noe sier meg at smerten blir å følge meg livet ut, uansett utfall..
om jeg blir frisk kommer jeg nok alltid til å ha vondt, fordi jeg er blitt frisk..
men om jeg forblir sjuk, så kommer jeg for alltid å ha vondt fordi jeg er sjuk..

det virker som om uansett hva jeg gjør, så blir det galt..
uansett hvilken vei jeg velger å ta, så blir det smerte..

jeg forbanner meg..

jeg forbanner hva jeg er blitt, hvordan jeg har det.. at jeg aldri kan være bra nok..

jeg faller alltid tilbake til galme synder..

uansett hva jeg gjør, så ender det i at jeg får dårlig samvittighet, fordi jeg alltid tar feil valg..

spiseforstyrrelser og selvskading.. hva er det godt for?
uansett hvor tynn eller pen jeg blir, det kommer fortsatt ikke til å være bra nok.. så hvorfor gidde?

jeg spiser, så føler jeg meg ekkel, spiser enda mer, springer på badet, og alt havner i do..
og så føler jeg meg bare enda eklere, så da skader jeg meg etterpå.. og så får jeg dårlig samvittighet for det, så da spiser jeg litt igjen.. og så er det samma runde om igjen :s

jeg er totalt fucked i hodet..
hva er vitsen med et liv som dette?
hvorfor leve bare for å ha det jævlig?
kun for at de som sier de er glad i meg, i tilfelle det er sant, noe jeg tviler sterkt på..?

er ikke det veldig egoistisk av dem?
om de er glad i meg.. å kreve å ha meg i live, kun fordi de ville blitt lei seg om jeg ikke var her mer..

det er noe jeg ikke skjønner..

alle sier at det er så egoistisk, at det er den mest egoistiske handlingen av alt, det å ta livet av seg..
jaha.. men hva med det å kreve at noen holder seg i live da, bare fordi de ville blitt lei seg..
er ikke det egoistisk?
det er jo mere egoistisk..

de krever at et anna menneske skal lide, ha det vondt, hate livet og alt, bare for å skåne seg sjøl..
den tanken har de ikke tenkt..

jeg tenker mye at det ville vært en veldignelse, om jeg bare døde, for meg, som da slipper å ta livet av meg, og for de rundt, som eventuelt ville blitt berørt om jeg ble borte.. da slipper de tanken om at jeg avsluttet det, samtidig som de slapp byrden med at jeg fortsatt lever..

akkurat nå ville det vært en veldignelse om jeg ikke våknet imorgen..

det er jo lov å håpe..

Utrolig teit..

jeg har en sær greie..

jeg blir så opptatt av at mine venner er -mine- venner..
det er litt vanskelig å forklare, men det er sånn, om jeg har en god venn, som jeg ved en tilfeldighet introduserer til noen av de andre vennene mine, og disse "adopterer" vennen min, så blir jeg sjalu..

det er vanskelig, spesielt med facebook, de fleste jeg kjenner, de legger til gud og hvermann, bare de har hilst på hverandre èn gang.. og da blir jeg sjalu..

jeg er veldig selsktiv med hvem venner jeg introduserer for hvem.. for noen av vennene mine er sånn at de tar til seg andre med en gang, og de blir så veldig til venner..

det har skjedd nå, jeg var så ufattelig dum å gå med på å ta med ei venninne på by'n når jeg egentlig var med en noen helt andre, (jeg ville på en måte ikke mikse disse vennene, men jeg har vanskelig for å si nei innimellom, les: OFTE) og da var det gjort..

denna venninna som vi tok med, ho har "adoptert" en god kompis av meg, en jeg liker litt..
og det irriterer meg grønn!!
for ho er sånn som tar til seg alle, og som flørter og legger seg etter alle med brystkasse og pikk!!
inkludert denna kompisen min..

ho har nå lagt han til på facebook, har han på msn, og nettby.. etter å ha møtt han en gang, èn!! gang.. det blir så feil..
og jeg føler så sterkt på det..

jeg liker han jo.. og ho veit det, alikevel så flørter ho, ikke bare litt diskrè engang, men veldig..
jeg vil ikke at ho skal "ta han fra" meg..
jeg veit jo at det er helt tåpelig å gå rundt å tenke på det, men det er ikke noe hyggelig..

jeg var ute hos henne nå, og jeg nevnte han så vidt det var, at jeg hadde vært ute på by'n med han igår, og at det var koselig og alt sånt.. og så begynner ho..
ho begynner å leggge ut om de "dype" samtalene deres, at han har åpna seg så mye for henne og at de er blitt gode venner..

FAEN!!!

han er jo MIN!!
jeg vil ikke dele han med henne, for jeg er redd for at han "bytter" meg bort..

ja, jeg veit.. om han gjør det er han uansett ikke verdt det, men alikevel..
det er irrasjonelle tanker som svirrer rundt i hodet mitt.. og jeg holder på å bli gal...

det er jo ikke som om jeg ikke har andre felles venner med han, men det er sånn.. de er ikke av typen som legger seg etter folk på den måten som ho er..

og det har skjedd før..

dette er absolutt ikke første gangen ho gjør dette..
det har skjedd med mange..

det hadde ikke gått lange tida etter at jeg blei singel at ho faktisk la seg etter eksen min, som jeg fortsatt var veldig god venn med.. det er uhørt, venner gjør da ikke sånn..

en anna gang, så var jeg med henne og datra i by'n på "shopping", og jeg skulle treffe bestekompisen min, en nydelig gutt som jeg er så utrolig glad i..
og ho blir med å tar den kaffen..
forsåvidt greit.. de kjente jo hverandre fra før, og datra var jo med og alt.. jeg var overhode ikke forberedt på at ho skulle legge seg etter han på den måten..

ho satt nærmest å kledde av seg, foran datra si, inne på en restaurant!!
hva pokker?
hvor er oppdragelsen hennes?
og når vi går ut for å ta en røyk, så flørter ho som aldri før, i tillegg til at ho faktisk, ja, faktisk inviterer han hjem til seg, etter at ungen er lagt.. sånn at de kan ha sex..

jepp.. ho avtalte at han skulle komme til henne, den ene dagen han hadde tid til å treffe meg, fordi han er borte på skole, å reise til henne for casual sex..

jeg blei så lei meg, jeg gikk i tusen knas..
jeg følte meg forrådt, ikke bare av henne, men også av bestekompisen min..

og nå gjør ho det altså igjen..

er det rart at jeg er redd for at ho skal ta han fra meg?
det er jo irrasjonellt, jeg veit..
han tilhører jo ikke meg, men han er min venn, og jeg liker han.. og ho veit det..

jeg veit at jeg føler at jeg betr mindre enn henne, det er bare sånn det er..
jeg er redd for å miste han som venn, og potensielt noe mer..

ho har så ufattelig mange å velge mellom, hvorfor i helvete må ho gå hen og prøve å stjele denne fra meg?

jeg er bare utrolig nedfor, jeg føler meg, forrådt, igjen.. mendenne gangen er det "bare" venninna mi som forråder meg, ikke kompisen min..
men det blir ikke noe bedre av den grunn..

desverre :(

Bare en sånn dag...

idag er en sånn dag, en dag der man bare vil være i fred, ligge helt i ro, bare gråte.

jeg hater disse dagene, de er vonde, spesielt siden jeg veit at jeg ikke kan ha sånne dager uten at det går utover hunden min. stakkars, det må være grusomt å være min hund når jeg er sånn :(

jeg vil aller helst bare være helt alene, slippe alt av mas, absolutt alt.

dette er også en sånn dag der jeg blir ekstra følsom, og bryr meg enda mindre om meg sjøl.
en sånn dag der jeg ikke tenker konsekvenser, en dag det er mulig å dø på.

en dag der skalpellene, pillene, fjellveggen og traileren virker som gode ting man gjerne skulle blitt enda litt bedre kjent med.

dette er en sånn dag som de som sier de er glad i meg hater, og frykter.
en sånn dag som jeg innimellom elsker, men samtidig hater så intenst.