noe syyykt dumt..

jeg har gjort noe så dumt som å lyve, virkelig lyve til en god kompis, en jeg kan snakke med om det meste..
jeg sa at alt var så mye bedre, at jeg var så mye bedre..

det er jo ikke sant :(
jeg var inne i en god periode, en veldig god periode..
men nå er jeg nede igjen..

jeg har mista troa på meg sjøl, og jeg har mista troa på livet..
troa på det at det er mulig å bli frisk.. eller, kanskje ikke frisk, men at det går an å leve med arrene, tankene, følelsene og alt det vonde..

jeg klarer ikke å tro på at noen liker meg, at de er med meg fordi de syns jeg er hyggelig eller at de er vennene mine..
det -må- ligge noe mer bak..
de -må- ha en skjult agenda, en grunn til det..

jeg klarer ikke å tro på at det at jeg er meg, er grunn god nok..

jeg har alltid vært på vakt for andre mennesker, helt siden jeg var liten og opplevde diverse..

noe av grunnen til at jeg har vondt for å tro at folk faktisk er glade i meg, eller liker å omgåes meg, er det at jeg opplevde at folk fant underholdning i det å late som om enkelte var interresert i meg, eller ville være venn med meg, for så å avsløre at alt var en ond spøk, en spøk for å underholde andre på min bekostning..

dette skjedde på barne- og ungdomsskola..
og det sitter i enda..

det sitter så ufattelig igjen..



det er kanskje noe av grunnen til at jeg løy for kompisen min også, fordi jeg er redd for å miste han om jeg detter tilbake nå..
jeg har kommet så langt, så veldig veldig langt, og han sier at han er så stolt av meg..

hva skjer om jeg detter igjen?
kanskje han ikke vil være her mer når jeg reiser meg igjen?

jeg er bare helt tom for gode idèer og rasjonell tankegang.. :(